Inntrykk: Aurora Dusk
  • Postet: 17.05.2017

Jeg testet ut demoversjonen av Aurora Dusk for en liten stund siden, og her er inntrykket jeg sitter igjen med.. På en måte..

Du begynner med å lage deg en karakter, og kan velge mellom ulike raser, klasser og slikt. Spillet har en litt retro-følelse over seg, og jeg likte grafikken veldig godt. Spillet er definert som et sandbox rpg og strategispill. 


Karakteren min Gilian!

Når jeg begynte å spille ble jeg først meget meget forvirret, ettersom Adventure-delen kastet deg rett ut i en voldsom krig mot en gigantisk horde monster på første bane, for så å fortsette med baner som lærte deg å hugge trær og jakte hjort. Akkurat hvorfor de tenkte det var en god ide vet jeg ikke, men det begynte iallefall med et pangstart! Etter det store slaget møtte man en karakter som jeg bare kalt for Calzone ettersom navnet hennes var vrient å uttale, og hun lærte meg litt mer hvordan spillet funket. Det var ganske koselig og mye mindre kaotisk enn det store slaget spillet begynte med, og jeg vil si at jeg likte det. 


Det første slaget. Ganske kaotisk for å si det sånn!

Jeg testet bare 20+ minutter av demoversjonen for å spille inn en video fra spillet, og selv om jeg vanligvis føler jeg har et sterkt inntrykk av om jeg blir å like et spill eller ikke etter den tiden, så sitter jeg nå igjen som et spørsmålstegn. Jeg har ikke noe spesielt negativt å komme med, og det var gøy å spille det, men jeg vet ikke hvor historien vil gå videre, og hvordan gameplayet blir videre. Men jeg vil si at det er verdt å sjekke ut, demoversjonen er gratis, og det finnes også let's plays på youtube man kan se på. 


Meg og Calzone, som kjemper mot et par monster!

Blir du å sjekke ut dette spillet?


#AuroraDusk #spill #game #gamer #gaming #minianmeldelse #anmeldelse #spillanmeldelse #retro

Anmeldelse: Shoppe Keep
  • Postet: 12.05.2017

I Shoppe Keep eier du en liten butikk i middelalderen, og må begynne helt fra bunnen av. Først har du bare råd til et par potions, mens etterhvert får du råd til mer og mer ting, og kan unlocke flere varer, utstyr og kunder. Det er enda under arbeid, men det er godt spillbart. Det er ikke noen bugs som jeg har sett, men av og til kan kontrollene være litt tungvindte. Grafikken er fryktelig, men det er også meningen tror jeg, for det har sin sjarm. 

Min karakter er en snål dame med røde briller.

Du spiller gjennom hele dagen, og hver dag tar 15 minutter, samt at du kan bruke så mye tid du vil på kvelden til å plante, kjøpe inn nye varer og utstyr, før du starter på ny dag. Gjennom dagen kommer det støtt og stadig kunder, som enten kjøper ting, bare ser på ting (og kaster de i gulvet) eller prøver å stjele ting. Det er din oppgave å ha de varene kundene ønsker, bestemme priser, og holde butikken i orden, mens du samtidig ser etter tyver. Det kan bli ganske kaotisk etterhvert. Du kan også grave i søpla rundt om å byen for en sjanse til å få spesielle varer.

Jeg testet dette spillet for kanskje et år tilbake, og har kommet tilbake til det nå, med en liten miniserie på hovedkanalen min, og jeg vil si at spillet har forbedret seg. Du har mye mer å gjøre, og du har også ting å jobbe mot, ettersom ting ikke er like enkelt å unlocke som tidligere. 

Det negative med spillet er at de krever mye av pcen din. Jeg har en gaminglaptop som klarer Skyrim enkelt, men som blir ekstremt varm etter en time med Shoppe Keep, så jeg vil anbefale å bruke en sterk gamingmaskin for dette spillet. 

Alt i alt vil jeg anbefale folk å teste ut dette spillet om de liker spill hvor de må detaljstyre, for det er rimelig gøy!

Vil gi spillet 4 av 6 økser!


Utsiden av min butikk! Ganske koselig!

Link til spillelisten for Shoppe Keep: https://www.youtube.com/playlist?list=PLpESAyx0NPD30pA8yqLwrNt2P4pkNigcR


#shoppekeep #spill #game #gamer #games #gaming #anmeldelse #spillanmeldelse #indie

Inntrykk: Shu!
  • Postet: 23.04.2017

For en liten stund tilbake testet jeg ut demoversjonen av Shu, og her er mitt inntrykk av spillet.

I spillet styrer du tre karakterer, som har ulike egenskaper. En av dem lager søte lyder som påvirker plantene i spillet, den andre kan hoppe hardt slik at man spretter lengre, og den tredje kan glide gjennom lufta. Man styrer alle tre sammen. Det er et plattformspill. Målet er å komme seg gjennom banene, og du kan samle små fugler på turen din. Akkurat hva fuglene gjør vet jeg ikke helt. Kanskje får du et ekstra liv om du samler alle på en bane? Uansett er spillet utrolig søtt!

Karakterene er fine å se på, verdenen er fin, og kontrollene sitter som støpt! Jeg spilte med kontroller da demoversjonen ikke fortalte meg hvordan jeg kunne bruke tastaturet, og selv om jeg er elendig å spille med kontroller kjente jeg jo at det egentlig var gode kontroller. Det virker også som du kan bruke tastatur, for jeg klarte etterhvert å gjette meg fram til hvordan jeg skulle få de til å bruke en av egenskapene sine på tastaturet før jeg ga opp og byttet til kontroller. 

Jeg trodde først spillet bare skulle være søtt og koselig, men plutselig ble banen mørk og jeg fikk beskjed om å springe for livet! Det kom et stort monster etter meg, og jeg måtte klare å komme meg gjennom resten av banen uten å bli spist (noe jeg ble flere ganger). Det var ganske spennende og intenst!

Alt i alt likte jeg denne spillopplevelsen, og jeg blir mest sannsynlig å kjøpe fullversjonen på Steam når jeg får mulighet, for dette vil jeg spille mer av!

Anbefales å sjekke ut!


Jeg har også laget en video fra mitt første forsøk på å spille Shu, som du kan se -HER-


 


#minianmeldelse #anmeldelse #anbefaling #inntrykk #spill #gaming #gamer #shu

Inntrykk: Woven
  • Postet: 26.11.2016

Jeg har testet ut demoversjonen av Woven, et pre-alpha-spill, og vil derfor dele mine inntrykk av spillet. Dette er ikke en anmeldelse, da jeg ikke har prøvd fullversjon av spillet, og spillet er heller ikke helt ferdig.

Du begynner spillet som en strikket elefant, som havner i en ny og magisk verden. Han møter på en metallisk flue, og de bestemmer seg for å samarbeide for å klare utfordringene den nye verdenen har å by på. 

Grafikken er fin, men jeg føler den er nye utydelig. Den skulle vært litt mer klar i forhold til det den var. Kanskje er dette noe de jobber med å få fikse, men slik som demoversjonen var så var det litt distraherende. Karakterene er søte, og jeg liker godt fortellerstemmen og hvordan verden ser ut. Musikken er litt repetativ, så jeg håper dette blir forbedret etterhvert. Det største problemet for min del var hvordan du styrte karakterene. Det var tungvindt og ikke akkurat lett å venne seg til. Kanskje om man spiller mer enn 30-40 minutt slik jeg gjorde, så vil man venne seg mer til det, men jeg likte ikke kontrollene. 

Utfordringene du møtte i demoen var rimelig lette, men det var startbanen så forhåpentligvis blir det litt mer utfordrende etterhvert. Jeg likte konseptet med at man må sy seg om for å klare de ulike hindringene, og at du får velge farger og slikt selv, etterhvert som du samler inn nye farger og teksturer i spillet.

Alt i alt var det en interessant opplevelse. Og bakhistorien gjør meg litt mer interessert i hvordan spillet blir videre! Introen viser en mye mørkere og skumlere verden. Vil absolutt sjekke ut spillet når det er litt mer ferdig, for kan bli bra, og vil anbefale folk å teste ut demoen selv, eventuelt se videoen min hvor jeg testet ut spillet.

Inntrykk: Frost
  • Postet: 25.11.2016

Jeg har testet ut demoversjonen av Frost, og her er mitt førsteinntrykk av spillet. Vil ikke kalle det en anmeldelse da jeg ikke har prøvd fullversjonen av spillet.

Frost er et kortspill, hvor poenget er å overleve en lang reise i kulden. Du må skynde deg før frosten når deg igjen, men for hvert nivå trenger du nye ressurser, slik som mat, tre og folk. Du må derfor tenke taktisk, for å finne ut hva kan du ofre for å få det du trenger til å komme videre. 

Jeg likte spillet ganske godt. Personlig er jeg ikke så veldig glad i kortspill, men overlevelseelement gjorde at jeg smeltet (them puns) for spillet. Jeg likte musikken ganske godt, da den passet godt med felingen av spillet, og den bidro til at jeg fysisk følte meg kald når jeg spilte spillet, noe som var litt merkelig og kult samtidig. Grafikken er enkel og ren, men jeg likte den. Det er enkle tegninger, men det passer liksom til spillet. Alt trenger ikke se så avansert ut for å være bra!

Jeg vil anbefale folk å sjekke ut demoen av spillet som er å finne på Steam, om de synes dette høres interessant ut, eventuelt sjekke ut videoen min fra mitt forsøk på spillet.

Epistory: Typing Chronicles (Spillanmeldelse)
  • Postet: 27.10.2016

Dette er en kort spillanmeldelse av EpiStory: Typing Chronicles, basert på demo-versjonen av spillet, som jeg testet ut i to videoer, som kan sees HER og HER.

Epistory: Typing Chronicles kaster deg inn i en papirbasert verden, hvor du følger en jente og en rev på en reise. På denne reisen møter du monster som bare kan stoppes ved at du skriver ord fort nok. Høres ganske basic ut, men det er mye mer enn det. Etterhvert lærer du mer og mer om verden du er i, og bakhistorien til jenta og reven. Dessuten blir det vanskeligere etterhvert, noe som er gøy.

I demoen begynner du i en hyggelig verden, med kaniner som hopper rundt på gresset og en koselig atmosfære. Men dette stopper fort, da en komet krasjer, og du drar for å utforske. Du går ned der kometen hadde krasjet, og oppdager huler fylt med stein og lava, og selvfølgelig, monster. 

Spillets historie kommer fram med en vakker fortellerstemme, og passer spillet ganske godt. Grafikken er god, og passer godt til følelsen av spillet. Det er på et vis litt logisk at et spill som omhandler skriving har en verden av papir og en fortellerstemme, litt som en bok.

Etter å ha testet ut demoen sitter jeg igjen med en nysgjerrighet på hva som skjer videre, hvor vil historien gå, og hva kommer til å skje med jenta og reven, og det er positivt. Jeg blir sikkert å kjøpe den fulle versjonen av spillet etterhvert, og vil anbefale andre å teste det ut, eller å iallefall se et par videoer fra spillet. 



#epistory #epistorytypingchronicles #spillanmeldelse #anmeldelse #spill #game #gamer #gaming #games #demo #hildur90

Anmeldelse: Elder Scrolls V: Skyrim
  • Postet: 08.09.2016

Jeg har straks spilt over 200 timer med Skyrim ifølge Steam, så jeg føler jeg vet nok til å kunne si hva jeg mener om spillet. 

Du starter spillet sittende på en vogn, bundet fast. Etterhvert kommer du til Helgen, en liten landsby, hvor du blir dømt til døden. Men heldigvis skjer det ting som gjør at du overlever, og du blir kastet ut i en gigantisk verden, full av monster, fiender og drager. Og masse blomster du kan plukke! Du finner ut at du er The Dragonborn, og kan bruke kraften av stemmen din til å bekjempe fiender. Man får masse oppdrag, i tillegg til hovedoppdraget, så det er kjempemasse du kan gjøre. Om du hjelper folk i de ulike byene kan du også etterhvert kjøpe hus i byene, noe jeg synes er utrolig gøy. Med noen tilleggspakker får du også mulighet å bygge ditt eget hus i ødemarka, og får flere oppdrag du kan gjøre og flere områder å utforske. Det er rett og slett et gigantisk spill, og jeg digger det! Det at du etterhvert kan levle opp ulike egenskaper og lære deg ting, gjør spillet enda mer gøy!


 

Er det noe negativt med spillet? Ja. 

Spillet kan være litt buggy av og til, og selv om de fleste buggene er enkle å fikse er det lite gøy å måtte styre med buggfiksing isteden for å spille. Heldigvis er det ikke så ofte man får buggs. For meg har det vært tre store buggs i spillet. I et oppdrag møtte jeg en karakter som ikke snakket, selv om han skulle gjøre det, noe som gjorde at man ikke fikk fortsette oppdraget før man hadde fikset det. En annen stor bugg er at jeg har et oppdrag hvor jeg skal snakke med en vakt i en by, men når jeg snakker med henne så sier hun bare "I know who you are" og oppdraget får ikke gå videre derfra. Og den siste irriterende buggen jeg har hatt er at oppdrag jeg alt har gjort ikke blir satt som fullført i oppdragsoversikten. Så jeg har oppdrag jeg har fullført, men som står som ikke fullført. Heldigvis er det bare små oppdrag, men det er plagsomt likevel. 

Det er også litt problematisk med lagring i spillet. Om ting går fint, så er det null problem. Men jeg opplevde en gang at følgeren min, Lydia, døde. Da jeg skulle gå tilbake til en lagring hvor hun levde, så var ingen av lagringene jeg hadde gjort dette halvåret (!!!) lagret lengre. Så jeg måtte gå tilbake ca 8 levels, bare for å få henne tilbake. Jeg er litt for glad i Lydia til at jeg vil la henne dø dessverre. 

Ellers blir spillet litt repetativt etterhvert. Hulene ser like ut for det meste, husene blir litt like, fortene ser også like ut, og fiendene blir litt kjedelige etterhvert. I begynnelsen var jeg livredd Draugr, men nå blir jeg irritert på de. Fargene blir også veldig grå etterhvert. Det er et vakkert spill, men jeg skulle gjerne likt at det var litt mer variasjon i fargene og i de ulike biomene som er i spillet.


Min karakter, Heidi!

Men alt i alt elsker jeg Skyrim, og det er litt trist å snart være ferdig med spillet. Det har gitt meg mye glede og underholdning! Men jeg har en plan om at når jeg er ferdig med spillet, skal jeg begynne på nytt igjen, og bare være en tulling!

#spill #game #gaming #gamer #games #anmeldelse #skyrim #ElderScrolls

Hater du barna dine?
  • Postet: 07.03.2016

Så gi dem filmen Cool Cat saves the kids. Grøss, for en elendig barnefilm! Elendig handling, elendig manus, og elendig alt. Filmen påstår den lærer barna nettvett, hva man skal gjøre når man finner et våpen og at man skal se seg for før man går over veien. Og det er jo flott. Men Cool Cat går gjennom hele videoen og hånderer mobbing på en elendig måte. Og når det kommer til å krysse gaten.. Like etter at de snakker om at de må se seg for, så løper Cool Cat over gaten å se seg for, uten at det er en del av "lærdommen". Lite gjennomtenkt. Filmen får 0,1 av 6 økser..


Se på denne plakaten. Tror til og meg jeg kunne lagd en bedre plakat..

Synes også det er litt trist at en skuespiller fra Kill Bill er med i denne filmen!


#film #barnefilm #coolcat #savage 

Anbefaling: Slime Rancher - Søtt og fargerikt!
  • Postet: 23.02.2016

Jeg testet ut spillet Slime Rancher, og selv om jeg skulle spille inn en video, ble det til 5 videoer. Det var skikkelig søtt, og skikkelig avhengighetsdannende. 


(Bildet tilhører ikke meg)

Spillet går ut på at du har en farm, som du skal fylle med slimes. Slimes produserer plorts (bæsj), og du gir dem rett type mat. Plorts kan du bruke for å få penger, slik at du kan utvide farmen din. Du kan etterhvert avle fram ulike slimes, og åpne nye områder etterhvert som du har råd. Det er et veldig søtt og fargerikt spill. Det finnes også tjæremonster i spillet, som er svarte slimes, som dreper alle andre slimes, og er generelt ekle og skumle. Spillet er et early access-spill, og selv om jeg ikke liker å kjøpe uferdige spill, så er dette verdt pengene. Det funkerer fint, har et bra konsept og er underholdende. Det kan hende det blir kjedelig i lengden, men jeg vet det skal åpnes nye områder i spillet etterhvert, og de vil sikkert legge til flere slimes osv.

Jeg vil anbefale folk å teste ut spillet, om de synes det høres ut som noe som kan falle i smak.

Her er episode 1 av min miniserie fra Slime Rancher:

 #slimerancher #farm #spill #game #gaming #games #gamer #anbefaling

Grease - En skuffelse uten like.
  • Postet: 16.11.2015



Grease er en av de mest kjente filmene som finnes. Ofte blir den referert til, laget skuespill av, og folk snakker enda om den, 37 år etter at den kom ut.

Jeg ble oppfordret for et par år siden, til å se filmen, for jeg måtte jo forstå at dette var e film jeg "MÅTTE" se. Så jeg så den. Dessverre.

Det eneste positive jeg kunne si var at noen av sangene var ganske bra, de satte seg i hodet ditt liksom. 

 

Karakterene derimot, var flate og uekte.

Handlingen var ulogisk og totalt uinteressant.

Og slutten av filmen var bare idiotisk. 

 

Bare det at Sandy måtte hore seg opp for å få gutten hun ville ha av en eller annen merkelig grunn, var nok til at filmen ble totalt idiotisk for min del.

 

Tror du meg ikke?

Så se filmen.

Har du sett den og enda ikke er enig?

Se den igjen.

 

#film #movie #grease #anmeldelse #synspunkt

Cougar Town - Fungerende alkoholikere (TV)
  • Postet: 05.03.2015

For noen måneder siden (mer som et år siden..) satte jeg meg ned og så på Cougar Town, som er en serie hvor Courteney Cox har hovedrollen. Hun spiller en nyskilt kvinne, som må finne ut hvordan det er å være singel, etter å ha vært gift siden hun var 19. Hun har en tenåringssønn, en eks, en irriterende nabo, og to venninner som på mange vis er stikk motsatt av hverandre. 



Jeg elsker denne serien, da den er morsom og likevel har en del handling og drama. Jeg blir rett og slett glad av å se på den. Men det er et aspekt ved serien jeg setter litt spørsmålstegn ved. Nemlig vindrikkingen. 

De drikker faktisk utrolig mye vin, så mye at jeg vil si at alle karakterene er alkoholikere. Hovedpersonen (Cox) prøver blant annet i en episode å la vær å drikke vin en hel dag, men klarer det selvfølgelig ikke. Ofte i serien ser vi henne også drikke fra et stort glass, som rommer en flaske vin (minst). Det tyder på avhengighet, ettersom hun trenger såpass store mengder. De andre karakterene er kanskje ikke like ille som hovedkarakteren, men de drikker mye de også. 

Vinen er blitt et av kjennetegnene ved denne serien, og de vet å legge humor i det. Ofte tuller de med at de er alkoholikere og at de drikker for mye, men det er bare spøk, og ingen alvor i dette. Og det er helt ok, for det er jo en fiktiv serie. Men la oss for morsomhetens skyld si at dette var ekte mennesker. Hovedpersonen, og flere av karakterene må drikke alkohol hver dag. De drikker opp til flere gang i uken. Og det virker ikke som om et glass per kveld er nok for dem heller. Det høres ikke helt sunt ut altså! Hadde en ekte person holdt på slik, ville den etterhvert gått på veggen. 

Men selv om jeg setter litt spørsmålstegn ved dette, så er det enda en veldig bra serie. Jeg elsker alle karakterene, de faste skuespillerne er flinke, de får inn mange gode gjesteskuespillere i tillegg (mange av dem fra Scrubs), og det er en interessant historie, da vi får se hvordan deres liv etterhvert utvikler seg. Nye forhold skapes og nye problemer oppstår. Det at karakterene er så forskjellige, og samtidig er såpass gode venner er også veldig underholdende.

Du får også en herlig sommerfølelse av å se på serien, da er sett i Florida, så å se serien om sommeren er ikke en dum ide!

 

#cougartown #tv #serie #anbefaling #hildur90 #mshildur90

Better Call Saul: Breaking Bad spinoff (TV-serie)
  • Postet: 10.02.2015

*Spoilervarsel*

Jeg har akkurat sett første episode av Spinoffserien til Breaking Bad, som kalles Better Call Saul. Serien omhandler advokaten Saul, som de fleste sikkert husker fra den originale serien. Da jeg først så at han skulle få sin egen serie, ble jeg med en gang skeptisk. Med unntak av Spinoffserien til Cheers, Frasier, så er som oftest spinoffer veldig dårlige i forhold til originalen. Og ettersom Breaking Bad var såpass bra, ville det kreve mye av den nye serien for å bli like så god.




Den første episoden var litt forvirrende. Den starter med at vi får se Saul jobbe på en fastfoodresturant, hvor han lager mat. Han drar hjem til en veldig dårlig leilighet, og ender opp med å se sine gamle reklamene som brukte å bli vist på tv, som noen kanskje husker fra Breaking Bad. Dette er altså ting som har skjedd etter Walter White, og det virker som ting har gått veldig skeis for Saul. 

Så får vi se han som advokat, og han sliter med å få endene til å møtes. Han tjener lite på de klientene han har, og samtidig prøver han å hjelpe en syk venn/far/slektning (vet ikke helt hvordan forholdet mellom dem er). Han prøver derfor å finne nye klienter, og tyr til semidrastiske tiltak. Dette må være handling som er før Walter White, ettersom han er litt mer usikker, og virker ikke som om han har fått oppnådd så mye enda. 

Jeg skal ikke si så mye om resten av handlingen, for å ikke spoile alt for mye. 

Episoden var litt treg, og Saul er en karakter som er vanskelig å like, iallefall for min egen del. Stillheten som mange hater i Breaking Bad, var enda mer irriterende i denne serien, og fikk det til å føles som om ingenting skjedde eller kom til å skje. Heldigvis tok det seg litt opp på slutten, og ble faktisk litt spennende, med en liten cliffhanger. Vi fikk også se et par karakterer som man kunne kjenne igjen fra den originale serien. 

Like bra som forgjengeren? Nei, for der var du hektet med en gang, og første episode var ikke like treg.

Kommer jeg til å fortsette å se på serien? Jeg kommer iallefall til å gi den en sjanse, og se hvordan ting utvikler seg.

 

Har du sett denne nye serien? Har du sett Breaking Bad? Hva tenker du om dette?

#tv #serie #breakingbad #bettercallsaul #hildur90 #mshildur90 

Starbound: Terraria i verdensrommet? (spill)
  • Postet: 29.06.2014

Starbound er et spill, i beta, som man kan få kjøpt på Steam. Du styrer en karakter, som du selv har valgt og "designet", som reiser rundt i verdensrommet. Du begynner i romskipet ditt, hvor du får hente de viktigste sakene, også teleporterer du til en tilfeldig planet. Der må du hugge trær og samle inn mat og ressurser for å overleve, samtidig som du må passe deg for de mange skapningene som bor der. Det er faktisk en god del ting du kan gjøre i dette spillet. Man kan blant annet lage en beacon, som gjør at en stor boss kommer. Når du dreper den bossen får du en ting som gjør at du kan lage en bedre craftingstation, som gjør at du kan få tak i mer avanserte ting. Du kan også utforske planeten(e), da det kan være mye interessant der, sånn som store, merkelige,  templer. Du kan også møte på NPC-er, som gir deg oppgaver og jobber, om du ønsker det. Alle planetene er forskjellige, og det gir mye variasjon til hva du kan gjøre, lage og oppleve.

Og det er den store variasjonen som gjør dette spillet så bra i mine øyne. Det er bare i beta, altså er det ikke ferdig enda, men likevel har det blitt gjort så masse ut av det, og det er mer eller mindre buggfritt (jeg har ikke opplevd noen bugger iallefall), så det viser at de som produserer det har lagt tid og innsats i det. Det kommer også stadig vekk nye oppdateringer, noe som er veldig gøy!



Dette er Flodur, som er i sitt flotte skip! Se alle blomstene! Elsker å spille disse plantefolkene! Flodur er min andre karakter i spillet, og jeg bruker henne litt for å teste ut ting.

Det ligner litt på Terraria, (som jeg ikke har spilt selv, men sett på Youtube og streams) men kanskje litt mer avansert og innholdsrikt. Grafikken og spillstilen ligner iallefall litt. Selv om grafikken ikke er fantastisk fantastisk, så har den en del sjarm, og jeg synes spillet er veldig pent å se på. Musikken er også flott! Den er så koselig og behagelig, helt til du sloss mot monster, da blir det skummel musikk! Lydene dyrene lager er også ganske geniale!

Flodur i huset sitt (før det regnet meteorer, og vi måtte flytte lengre ned i bakken).

Det er også veldig gøy å spille. Det dukker stadig vekk opp nye monster med nye evner, og plutselig skjer det ting, sånn som meteorer. Du har også en del å gjøre, da du kan mine (grave), utforske, lage farm og bygge. Dessuten kan du reise mellom ulike planeter, og møte ulike utfordringer og få oppgaver av innbyggerne. Det at du må bruke litt tid før du får avanserte ting som pistol osv er også ganske greit, for å bli kjempesterk med en gang i et spill er lite gøy.

Hun er så søt når hun sover! Her har huset fått en "makeover" etter meteorene. 

Dette er et spill jeg kan anbefale på det varmeste. Jeg elsker det, og har spilt det mye etter at jeg måtte bytte tilbake til den gamle laptopen. Jeg kan ikke komme på noe negativt å si om spillet rett og slett. Og når laptopen på 5-6 år, med windows vista installert, takler dette spillet, så er det håp for alle. Dette spillet trenger nemlig ikke så mye for å gi en god spillopplevelse, noe som også er et pluss. 

#starbound #spill #game #anmeldelse #romskip #verdensrommet #hildur90 #mshildur90

Anmeldelse: Shake! Shake! Shake! av Bronze Radio Return (CD)
  • Postet: 29.12.2013

År: 2011

Om: Utgitt av bandet Bronze Radio Return, som ble stiftet i 2008 i Hartford. De har etter det utgitt 3 album, Old Time Speaker i 2009, dette albumet i 2011 og Up, On & Over i 2013. De er et allsidig rockband som lager mange forskjellige sanger og likevel får det til å funke.

Det er ikke ofte man finner et album man liker alle sangene på, men sånn var dette albumet for meg.


Enda noen kjekke karer! Bildet lånt fra hjemmesiden dems: bronzeradioreturn.com

Inntrykk: Elsker den! Alle sangene er ganske gode, og er ingen jeg føler behov for å hoppe over. Er ikke lenge siden jeg kjøpte den, men har allerede hørt en del ganger igjennom platen, mens jeg har reist, tegnet osv.

Beste sang: Shake! Shake! Shake! er den første sangen jeg hørte av dette bandet, og den har en viktig plass i mitt hjerte, men Sell It To You og Down There har faktisk blitt mine to yndlingssanger på dette albumet.

 

Verste sang: Hvis jeg absolutt skal velge en sang jeg liker minst, er det nok Warm Day, Cold War. Den er ikke dårlig, men når ikke helt opp som de andre for min del. Men den er godt hørbar for å si det sånn!

 

Karakter: Forget Yourself!


#musikk #bronzeradioreturn #hildur90 #anmeldelse

Anmeldelse: Up, On & Over av Bronze Radio Return (CD)
  • Postet: 27.12.2013

Denne anmeldelsen blir ikke så veldig kritisk, da jeg rett og slett elsker dette bandet og denne musikken.


År: 2013

Om: Utgitt av bandet Bronze Radio Return, som ble stiftet i 2008 i Hartford. De har etter det utgitt 3 album, Old Time Speaker i 2009, Shake! Shake! Shake! i 2011 og dette albumet i 2013. De er et allsidig rockband som lager mange forskjellige sanger og likevel får det til å funke.

Albumet får deg til å bli glad, samtidig som lyrikken har en dypere mening. Sangene er rytmiske og fengende, og i alle fall jeg får lyst å danse.

 

Er ikke disse noen flotte mennesker? Bildet er lånt fra hjemmesiden dems, bronzeradioreturn.com

Inntrykk: Elsker denne også! Alle sangene er gode, selv om et par av dem ikke helt når opp for min del. Jeg kjøpte platen i begynnelsen av sommeren, og har nesten ikke hørt på annen musikk etter det! Som oftest hører jeg gjennom platen flere ganger daglig.

Beste sang: Er vanskelig å si ettersom jeg elsker de aller fleste sangene, men skal jeg velge ut den beste sangen, må det stå mellom Sylvan, Everyday Parade og World Spin, Home Spun.

 

Verste sang: Her er jo samme problem igjen, jeg liker alle sangene, men den jeg liker minst er Melting In My Icebox. Ikke fordi den er stygg eller direkte dårlig, men fordi den bare irriterer meg litt. Icebox minner meg av en eller annen grunn om Glee, som er en serie som for så vidt er bra og underholdende, men bare om man er i rett humør. 

 

Karakter: Once a young gun!

 

#anmeldelse #musikk #bronzeradioreturn #hildur90

Anmeldelse: The Perks Of Being A Wallflower (film)
  • Postet: 13.05.2013


(Bildet er lånt fra Santabanta.com)


Handling:

Basert på romanen skrevet av Stephan Chbosky. Filmen handler om 15 år gamle Charlie, som er en sky gutt som begynner første året sitt på high school, og som ikke har noen venner ettersom kompisen hans tok selvmord. Han blir tatt under vingene til to som går siste året på skolen, Sam og Patrick, og disse blir en veldig sammenspleiset gjeng. Samtidig sliter Charlie med en psykisk sykdom og sin første forelskelse.

 

Karakterer og skuespill:

Hovedkarakteren Charlie er spilt av Logan Lerman, og hans to bestevenner er spilt av Emma Watson og Ezra Miller. Jeg ble litt skeptisk da jeg så at Watson var med, ikke fordi hun er en dårlig skuespiller, men fordi jeg assosierer henne med Harry Potter, men det glemte man ganske fort. De spiller bra alle mann, og karakterene var godt laget til. Ofte er karakterer i filmer litt for flate til at man helt klarer å leve seg inn i filmen, men jeg synes disse karakterene hadde en god del dybde, som gjorde at man trodde på dem som personer.

 

Musikken:

Dette synes jeg er et veldig viktig element i filmen. Musikken har nemlig en stor rolle i selve filmen og for stemningen. Ungdommene i filmen er veldig opptatt av det de mener er ''god'' musikk, og i filmen får vi høre en god del forskjellig musikk fra The Smiths, Simon & Garfunkel, Sonic Youth, Nirvana og The Beatles. Hovedpersonene var det andre så på som unormale, og dette er musikk som ikke blir sett på som ''hipp'' av dagens ungdom, så musikken passet veldig godt inn. Det er også et stort pluss for meg at jeg faktisk liker den typen musikk selv vel og merke. Ikke ofte jeg setter meg ned å hører på soundtracks fra en film og liker det aller meste.

 

Alt i alt:

Dette er en film jeg hadde null forventninger til, og jeg ble absolutt positivt overrasket. Jeg liker vanligvis ikke dramafilmer, men denne likte jeg! Det er faktisk en av de beste filmene jeg har sett i år! Filmen traff rett og slett helt perfekt for meg. Kjente meg sånn igjen i hovedkarakteren liksom. Dessuten var det en veldig spesiell stemning over filmen, og den var veldig godt laget, kjedet meg ikke et sekund. Det var også veldig godt skuespill fra de aller fleste.

 


Jeg har forresten rundet 100 abonnenter på Youtube, og dette vil jeg takke dere for! Synes det er utrolig gøy å begynne å se at seertallet stiger og at folk faktisk kommenterer på mine videoer. Folk liker faktisk noe som jeg har laget! Det er jo utrolig stort. Og ja jeg vet 100 personer ikke er så mye i Youtube-standard, men er stort for meg! :D


Også har jeg en spørsmålsrunde gående, hvor dere som gir meg spørsmål får en kommentar per spørsmål på bloggen deres!

Slender - så skummelt som folk skal ha det til?
  • Postet: 27.01.2013

Slender er et spill som mange youtubere har spilt med stor suksees. De bruker ansiktskamera for å vise seerne sine hvor skremt de blir av spillet mens de spiller det. Ganske gøy å se på faktisk. Men er det virkelig så skummelt som de skal ha det til?

Mitt første møte med slender (spillet og ikke den mytiske skapningen) var en video som ble lagt ut av Nilesy fra Yogscast, hvor han helt tydelig var vettskremt fra første sekund. Spillet går ut på at man styrer en person i en mørk skog, som ikke kan gå veldig fort, og springe bare korte strekninger før en blir så anpusten at man ikke kan springe mer, og hele poenget er at man skal samle sammen 8 papirbiter som henger på ulike plasser i skogen. Samtidig har man en skummel skapning etter seg, som er høy, ikledd en dress og har ikke noe ansikt eller hår. Hvis han kommer for nært deg ser du masse skurring på skjermen og du må skyndte deg å komme deg unna han før han tar deg.

Etter å ha sett videoen til Nilesy ble jeg såpass interesert at jeg fant ut at jeg måtte prøve Slender, men mens det ble lastet ned gjorde jeg noe veldig dumt.. Jeg så på noen "dokumentarer" om Slendermannen på youtube, og ble mer eller mindre vettskremt. Det er nemlig en urban myte om en skapning som følger etter folk, driver dem til vannvidde, og til slutt tar dem. De forsvinner uten et spor. Og Slendermannen kan tøye seg til å bli kjempehøy og har også blitt sett med flere armer osv som et tre. Jeg er jo egentlig veldig skeptisk til alt sånn der. Jeg ser jo for meg at det er enkelt å se et tre i mørket og se en skummel skapning isteden hvis man allerede er litt redd, og dermed kan bli paranoid og se han overalt. Men likevel var det et eller annet med dette som skremte meg noe enormt, nesten som at jeg følte på meg at dette var sant..

Uansett.. Jeg sov med lyset på den natta..

Så tok det meg kanskje en uke før jeg i hele tatt turte å skru på spillet. Og jeg må si at det var faktisk veldig skummelt. Ikke for at jeg var redd pga "dokumentarene" lengre, det hadde liksom lagt seg da, men spillet hadde så mange små virkemidler som spilte på nervene mine. Det er jo et veldig enkelt spill i den forstand at det egentlig ikke skjer noe, og når man blir tatt så får man ikke se noe spesielt skummelt, men musikken og følelsen i spillet gjør det skummelt. De første gangene jeg spilte Slender var jeg så nervøs at jeg ble helt svett i hendene.

Men så etter en stund ble det ikke så skummelt lengre, men rett og slett litt kjedelig. Det er litt banalt, hvorfor skal man samle sammen disse arkene som henger i skogen? De gir deg jo ingen tips om hvordan du skal komme deg unna, og jeg tviler på at Slender lar deg være i fred fordi du har samlet inn alle de 8 dødlige arkene. Selv om du kan gi han papercut, tviler jeg på at han blir redd deg akkurat. Dessuten går karakteren din såå tregt at du holder på å kjede deg ihjel. For meg sluttet det aldri å være skummelt, men følelsen av kjedsomhet overveide følelsen av redsel etterhvert.

Alt i alt er det er spill alle med et frisk hjerte burde prøve, men det er ikke et spill du får mange timer med spilleglede fra. Og hvis du liker å bli skremt og er lettpåvirkelig så anbefaler jeg deg å se på noen "dokumentarer" om Slendermannen før du begynner å spille. For du får iallefall et kick av det!

 

Når jeg var på det punktet at jeg var aller reddest fant jeg ut at jeg ville tegne en tegning av en snill Slender, for å kanskje bli litt mindre redd han. Det funket ikke akkurat, men ble en ganske kul tegning.

#spill #slender #hildur90 #ragequit

Filmanmeldelse: Istid 4 - Kontinenter på avveie
  • Postet: 04.12.2012

Istid er som de aller fleste vet en serie med animasjonsfilmer hvor handlingen tar sted i.. Jepp du gjettet det.. Istiden. Den første kom ut i 2002, og etter det har det blitt laget 3 oppfølgere. Som dere vet er ikke jeg så veldig glad i oppfølgere, men jeg ble faktisk litt positivt overrasket da jeg så den.


(Bildet er funnet på: cdon.no)

Handling:

 Ungen til Manny og Ellie har blitt tenåring. Og dette kommer med en del problemer ettersom hun ikke vil høre på foreldrene sine og vil virke kul framfor de andre tenåringsmamuttene. Så begynner kontinentene å dele seg, og Manny, Sid og Diego ender opp på havet, sammen med bestemoren til Sid, som familien kom å lempet på Sid. De avtalte med Ellie og tenåringen at de skulle møtes ved ei bro, så de prøver å komme seg dit. På havet møter de en gjeng pirater, som ledes av en ape, som tar dem til fange. Så spenningmomentet er hvordan og om de kommer seg til Ellie i tide.

De nye karakterene:

 Bestemoren til Sid er helt genial! Tror det var hun som egentlig løftet opp filmen til å bli bra. Tenåringen til Manny og Ellie, som jeg ikke kommer på navnet til, er litt irriterende, men det er vel de fleste tenåringer til tid og annen? Tenåringen har en mulvarp til venn, og han lker jeg veldig godt. Han er en liten pyse, som de andre unge mamutene synes er teit. Piratene er en rar samling med skapninger. Apen har samlet sammen dyr som han har funnet på havet og gjort de til pirater. Apen er ond og litt skummel faktisk. Min favorittpirat må nok være den gigantiske selen, som er utrolig dum og søt. Så kommer vi til den kvinnelige sabeltanntigeren. Hun klarte jeg ikke helt å like. Det virket som at de hadde puttet henne inn der bare for å skape noe slags kjærlighets-opplegg med Diego. Hun er tøff og modig, og veldig pen, men jeg klarer ikke helt å like henne likevel. De andre piratene er også litt kule, men ikke så veldig spennende, blant annet en kanin og et rosa villsvin.

Alt i alt:

 En spennende og gøyal film, og de fleste karakterene liker jeg. Jeg har alltid vært glad i Istid-filmene, og ble positivt overrasket over hvor bra Istid 4 var. Anbefales til barn fra 7 år og oppover til 110 år.

 

Har også sett Istid 3, så kommer kanskje en filmanmeldelse av den også.

Anmeldelse: Towns (spill)
  • Postet: 24.11.2012

For noen dager siden lastet jeg ned demo-versjonen av Towns fra Steam, og dette spillet må jeg si at jeg likte godt. Blir sikkert å kjøpe det etterhvert.

grafikken er ikke all verden, men det er heller ikke poenget. Det minner meg veldig om en god del spill jeg spilte for lenge siden, jeg blir iallefall veldig nostalgisk av å spille det. Man starter på et nytt kart, som finnes i mange forskjellige varianter sånn som vanlig, vinter, ørken, jungel og blandet. De starter med ti folk som du må gi oppgaver for å bygge en by de kan bo i. Man må gi dem det i trenger og samtidig passe på at de ikke blir drept av sinte trær og skumle frosker, og utvikle byen så det kommer mer folk etterhvert. Man kan også grave seg ned i jorda og finne en del huler med monstre man må sloss mot og verdifulle saker. Man kan bygge en del ulike type hus sånn som bakeri, sykehus og spisesal, eller bare ha forskjellige rom i et stort hus, og man har en del valgmuligheter når det kommer til vegger og tak og sånt. Man kan også lage farmer så det blir enklere å få tak i det man trenger og sånn at folkene dine ikke trenger ut i villmarken og risikere å møte på monstre (sinte trær og skumle frosker).

Det virker ikke så veldig avansert.. Men man kan likevel få til ganske pene bygninger. Lydene i spillet er bare geniale og navnene de ulike folkene dine får er skikkelig kule. Og man kan gjøre så mye eller så lite som man vil ut at det. Man kan bygge seg hus under jorda om man vil, eller man kan bygge seg en gigantisk festning.

Jeg må innrømme at på den tiden jeg prøvde dette spillet fant jeg ut at jeg var ganske dårlig til å passe på folkene mine, da de alle sammen mer eller mindre døde uten at jeg la merke til det (sinte trær er skumle saker), men det var såpass gøy at jeg likte det, og spill skal jo være litt utfordrende så man får trent opp hjernen sin litt!

Eneste negative fram til nå, er at opplæringsdelene er noe forvirrende og mangelfulle. Da jeg prøvde det fikk jeg velge hva slags opplæring jeg ville ha, altså hva jeg ville lære meg, men da jeg gikk inn på den ene så kom det ikke opp noe retningslinjer eller noe sånt. Så jeg måtte bare prøve meg fram som om det var i spillet. Men da jeg prøvde meg på noe som ikke var i den beskrivelsen av opplæringsdelen gikk det ikke. Så dette kunne de forbedret så man iallefall hadde forstått litt når man startet. Nå er det mulig jeg gjorde noe feil med den opplæringsdelen da.. Men tror ikke det!

 #spill #towns #hildur90 #ragequit

Filmer jeg ikke kan fordra. Del 1:
  • Postet: 07.11.2012

Dette blir en liten liste over filmer jeg ikke kan fordra, og en kort begrunnelse til dette. Dette gjør jeg fordi mange filmer ikke fortjener sin egen anmeldelse. Også føler jeg for å få ut litt negativitet :P

 

Nr 1:

Pusur 2.


(Bilde funnet: Filmfront.no)

Den prøvde å være morsom, men var absolutt ikke det.. (Har aldri sett Pusur 1 men tipper den ikke er mye bedre). Eneste gangen jeg lo var da en hund bet en mann i skrittet liksom.. Og det er vel mer fordi jeg er sadistisk, enn at det faktisk var morsomt.. Dessuten.. Å blande sammen animasjon med vanlig spillefilm er som oftest ikke en god ide.. For mye av det "gode" er rett og slett ikke bedre..

Snoork..

 

Nr 2:

Twillight. Førstefilmen.


(Bildet funnet på wikipedia.org)

Hva kan jeg si.. Vampyrer skal ikke skinne som om huden var full av diamanter i sola.. Og de drikker ikke fjelløve-blod.. Men menneskeblod.. Vagetar-vampyrer er rett og slett bare teit.. Så takk for å ha gjort vampyrer til noen pyser.. Og hvorfor vil en 200-år gammel vampyr (som også er jomfru) forelske seg i ei jente som har en personlighet på lik linje med en pinne? Og ja det er et eller annet plott i filmen, noen slemme vampyrer som kom for å.. ehm.. suge folk tom for blod?? Eller noe sånt.. Men alt jeg egentlig husker er de dårlige karakterene, vegetar-vampyrer, dårlig skuespill og det tåpelige kjærlighetsforholdet mellom hun jenta og han "vampyren"..

Blææ!

 

Nr 3:

Hobo with a shotgun.


(Bildet er funnet på wikipedia.org)

Dette er den filmen jeg angrer meg aller mest på at jeg har sett. Den er overdrevent og rett og slett kvalm.. Greit nok når filmer er brutale og sånt, men denne er så absurd brutal at det føltes som at sjelen min hadde blitt voldtatt etter at filmen var ferdig. At ei hore får kuttet av seg hånden med en gressklipper, og at hun etterpå "knivstikker" en av slemmingene i magen gjentatte ganger med armbeinet som stikker ut, vil vel få de aller fleste til å bli kvalm vil jeg tro.. Eneste positive jeg kan komme på om denne filmen er at han hjemløse som filmen handler om virker litt koselig til å begynne med, før filmen tar en forferdelig vending.. Han kommer med toget, også ser han en gressklipper som han vil kjøpe av ukjente grunner. Kanskje for å få seg jobb? Derfor begynner han å tigge. Men dette veier ikke opp for alt det sjeldrepende som skjer i resten av filmen!

Ikke å anbefale!

 

Anmeldelse: Menneskehavn (roman)
  • Postet: 23.10.2012

 
(Bildet er lånt av Tanum.no, og tilhører ikke meg).

 

Boken er skrevet av John Ajvide Lindquist, som er en svensk forfatter som er kjent for bøkene "La den rette komme inn" og "Håndtering av udøde".

Den kom ut i 2010, og er oversatt til flere språk. Jeg har lest den på norsk.

Bokens handling finner sted på en skjærgårdsøy utfor Sverige, hvor Anders kommer tilbake et år etter at datteren hans, Maja forsvant. Han har blitt skilt og tyr til flasken for å takle med sorgen over tapet av familien sin. Etter hvert begynner han å føle som om datteren hans fremdeles er der. Og vi får vite litt etter litt øyas hemmeligheter. Maja er nemlig ikke den første som bare har forsvunnet derfra. Og forsvinningene er ikke de eneste uforklarlige tingene som skjer der. En gammel mann som tidligere var en magiker har funnet en Spiritus for mange år siden, som han har en pakt med som gjør at han har visse magiske evner så lenge han lever.

Boken handler om kjærlighet, savn, hevn og ondskap, og er absolutt en skrekkroman. Det at den finner sted på en skjærgårdsøy, og omhandler ting som smugling av hjemmebrent gjør at boken får en virkelig svensk følelse, noe som jeg ser på som veldig originalt. Og jeg elsker virkelig Spiritus, selv om han til tider fikk meg til å rynke på nesa i avsky (les boka så forstår du hva jeg mener).

Jeg har lest "La den rette komme inn" (vampyrer) og "Håndtering av udøde" (zombier) som er to av mine favorittbøker, men jeg følte av "Menneskehavn" ikke helt nådde opp til topplisten min. Jeg synes den var spennende og velskrevet, men det var et eller annet som manglet for at jeg skulle elske den. Jeg vet ikke helt hva.

Men jeg likte den veldig godt og vil derfor anbefale den likevel. For selv om den ikke helt nådde opp på topplisten min er den absolutt verdt å lese! Og jeg blir sikkert å lese den igjen.

 

Terningkast: 5!

Anbefaling: The Walking Dead tegneserien.
  • Postet: 21.10.2012

De aller fleste har hørt om og kanskje sett The walking Dead  på tv, men ikke like mange har lest tegneserien den er basert på, noe som er veldig dumt!

The Walking Dead er laget av Robert Kirkman. Den ble opprinnelig tegnet av Tony Moore, men nå tegnes den av Charlie Adlard. Den har kommet ut hver måned i over 8 år nå.

(Bildet funnet på: collider.com/robert-kirkman-interview-the-walking-dead-season-2/84388/)

 

Tegneserien handler om politibetjenten Rick Grimes, som våkner opp på et sykehus fullt av zombier, etter å ha blitt skutt. Han vet ikke hva som har skjedd, bare at han må finne familien sin igjen. Fram til nå høres tegneserien og tvserien ganske lik ut, men det er veldig mye som er forskjellig. Det er mange forskjellige karakterer og handlingen er ikke helt den samme, noe som er bra. Jeg vil ikke skrive alt for mye om handlingen da det spoiler litt for både tegneserien og tvserien. Men kan si at tegneserien er mer grotesk enn tvserien til tider. Uansett hvor søt og elskverdig en karakter er så kan den bli drept.

Den er veldig bra tegnet, karakterene er troverdige og den er virkelig spennende! Den handler ikke om zombier og zombiesplatting (selv om det absolutt ikke er mangelfullt med noen av delene) men personene og hvordan de forandrer seg for å kunne overleve deres nye hverdag. Det er virkelig lagt litt baktanke på hva som skjer og hvordan karakterene reagere, noe som gjør tegneserien veldig smart. Den har også en del humor i seg.

Jeg har lest alt jeg har funnet av tegneserien, altså 15 samlepermer, og jeg elsker den virkelig!

Samlepermene kosten ca 150 kr stykke, men man kan alltids låne på biblioteket vis det blir for dyrt.

 

Anbefales på det varmeste!

MsHildur90

Jeg er ei jente på 26 år, som i de siste årene har funnet ut at jeg egentlig er ganske nerdete. Jeg elsker dataspill og det er det jeg kommer til å vie bloggen til. Jeg vil også legge ut anbefalinger av film, bøker, tegneserier og selvfølgelig spill. Ellers er jeg glad i dyr, holder på med håndarbeid, hater gulrøtter (de er onde). Jeg har to youtubekanaler. MsHildur90 og Skammekroken. Noe du lurer på så bare spør! mshildur90@hotmail.com.













hits