Jenter som gamer: Del 1 - Merkelige tilbakemeldinger 2

Jenter skal ikke like å spille dataspill. Det er noe gutter gjør. Eller.. Det er det late og nerdete gutter full av kviser gjør, isteden for å ha et virkelig liv. De er som oftest litt sosialt tilbakestående eller har psykiske problemer, og isteden for å gjøre noe fornuftig så gamer de. Man kaster jo bort livet sitt med å spille dataspill, når man heller burde holde på med sport, lære seg å sy, være sosial eller rett og slett få seg en god utdannelse. Det er nemlig ikke bare jenter som gamer som blir sett rart på, men gutter også. Det er ikke lett å være en nerd i dette samfunnet.. Spesielt ikke hvis du er jente.

Jeg har likt å spille dataspill så lenge jeg kan huske, men det er egentlig først nå jeg føler at denne interessen har fått den oppmerksomheten som den fortjener av meg. Men nå når jeg endelig har viet litt mer tid til spilling, så har jeg fått en del merkelige tilbakemeldinger på akkurat dette.

Jeg har fått høre at "Tenk at du Hilde (jeg heter dessverre Hilde og ikke Hildur i det virkelige liv) har blitt en skikkelig gamer, det hadde jeg aldri trodd om deg". Akkurat hvordan jeg skal tolke denne kommentaren vet jeg ikke, men den er litt forståelig med tanke på at jeg ikke har virket så interessert i spill før. Og jeg har vel kanskje lagt litt skjul på det selv med vilje og undertrykt mitt ønske om å spille masse, for som sagt skal ikke jenter spille spill. Men jeg føler også at det ligger en skjult undertone i dette, som går ut på at de så for seg at jeg kom til å gjøre noe mer fornuftig med fritiden min, for jeg har jo mange andre hobbyer som kanskje virker mer.. fornuftig.. enn spilling. Spilling er tydeligvis ikke bra nok bruk av min tid, jeg skulle heller sittet å bundet fluer dagen lang eller gått rundt og tatt masse bilder.

Jeg har også fått en del bekymringmeldinger fra ulike folk om hvordan det gikk med skolen når jeg har begynt å spille så mye og om jeg er flink å komme meg ut om dagen og være sosial, og disse spørsmålene fikk jeg aldri før jeg ble åpen om at jeg spilte dataspill ofte. Jeg har også fått spørsmål om jeg er blitt spilleavhengig.. Og dette er bare så sært. For ja jeg spiller en del, men det betyr jo ikke at det automatisk skal gå ut over skolen og mitt sosiale liv? Man kan faktisk spille uten at det skal gå ut over andre viktige aspekter ved livet. De som spiller skal da likevel klare å balansere sitt eget liv? Jeg vet at spill kan overta hverdagen til noen, men å automatisk se for seg at det kommer til å gå ræva med meg bare fordi jeg spiller dataspill blir for dumt.



Men så er det jo akkurat den mentaliteten "det er gutter som spiller dataspill, ikke jenter". Jeg har fått slengt i trynet mitt at "du er ikke så veldig feminin du" etter at det har kommet fram at jeg gamer. Og nei jeg er kanskje ikke så veldig feminin, jeg liker å pynte meg, men kan godt gå i slitte klær og uten sminke uten at det bryr meg. Men jeg kjenner mange jenter som er mer feminine enn meg som spiller ofte. Men når folk får høre at jeg gamer hver dag, så ser de rart på meg, og prøver sikkert å finne ut hva som er galt med meg. Og for all del.. Det er mye galt med meg, men er det derfor jeg spiller dataspill?

Jeg har aldri vært en veldig sosial person, jeg har slitt med dårlig selvtillit, mobbing og mye sånt, og da har det hendt at jeg har trukket meg litt tilbake i min egen verden av og til, men jeg tror at det er akkurat dette som har reddet meg. Det at jeg har hatt mulighet til å lese bøker, spille spill og finne på historier, og drømme meg bort, har reddet meg fra å gjøre noe veldig dumt. Jeg vil kanskje ikke gå så langt som å si at spill har reddet livet mitt, men det har spilt en viktig del i det iallefall. For uansett hvor fælt livet mitt var så kunne jeg drømme meg bort, og det ga meg troen på at en dag kom livet til å bli bedre.

Så ja, det er kanskje fordi jeg har hatt en del problemer at jeg begynte å spille, men nå som problemene mer eller mindre er borte, så spiller jeg da enda spill, faktisk spiller jeg jo mer enn før. Så det kan ikke være fordi det er noe feil med meg at jeg liker å spille. Det er bare en del av meg rett og slett. Og jeg klarer ikke helt å tro på at alle som spiller dataspill er de som føler seg malplassert og er merkelige. Jeg har aldri vært den type jente som elsket rosa, klær og sminke, jeg har vært den jenta som elsket å være i naturen, som kunne bli overlykkelig over å se en larve eller en fugl. Jeg har vært den jenta som skrev noveller og tegnet masse sære ting. Og jeg elsker å spille på dataen.

Og hvordan kan folk se så negativt på at jeg gjøre noe som gjør meg glad forstår jeg ikke. Så lenge det ikke går ut over andre viktige aspekter i livet så er gaming noe som er positivt for folk. Det er nemlig mange pluss med å game. Man kan få raskere refleksevne og man får trent opp hjernen sin (iallefall i noen spill). Det er også et sosialt aspekt rundt gaming. Jeg har faktisk blitt mer sosial nå enn jeg noen gang har vært før. Før kunne jeg gå i ukevis uten å savne kontakt med andre folk, men nå føles det feil når jeg ikke har hatt noen kontakt med folk i løpet av en dag. Jeg liker fremdeles å være alene, men samtidig har jeg fått en større behov for å møte folk nå enn før.

Som jeg skrev i begynnelsen av artikkelen.. Det er ikke lett å være en nerd i dette samfunnet. Men ting har blitt mye bedre de siste årene faktisk, selv om det gjerne kan bli litt bedre før utviklingen stopper..

Det er jo faktisk mange jenter som spiller for tiden, det er bare ikke så mange som har fått det med seg enda. Bare se på Facebook og se hvor mange av venninnene dine som faktisk sitter å spiller Farmtown og sånne spill. For det teller jo som gaming det også.. Det er kanskje ikke like mange jenter som gamer som gutter, det er bare å gå inn på en server og se det. Folket går ut ifra at du er en gutt, selv om du kaller deg selv for Hildur90 og har rosa skrift.. Men man kan ikke lengre gå ut ifra at jenter ikke gamer. Og gaming er ikke lengre noe som er "forbeholdt" gutter som kaster bort livet sitt. Spilleindustrien er faktisk en av de industriene som har vokst mest de siste årene.

 #spill #nerd #hildur90 #ragequit

Myter om blogging 6

Jeg synes det er utrolig gøy at folk uttaler seg om ting de ikke egentlig vet. Og en ting som har plaget meg lenge er at det er mange som påstår at blogging er en jenteting.. Men det er helt feil, for kjønnsfordelingen når det kommer til blogger er faktisk så og si 50/50. Grunnen til at mange tror at blogging er en jenteting er vel fordi de fleste topp-blogggerne er jenter, men det er ca like mange menn som kvinner som blogger.

Det er også noen som tror at gutter som blogger er de som er veldig feminine som skriver om sminke osv, men dette er jo helt feil! Jeg har lest mange gutteblogger og har enda til gode å finne en som skriver om sminke. Så hvor denne ideen egentlig kommer fra vet jeg ikke! Det er også mange som tror at alle jenter skriver om mote, sminke, hverdagen og outfits, men hallo? Jeg er da jente og jeg skriver om spill og tegner zombier! Og det finnes mange mange jenteblogger som ikke er "jentete".

Også må det legges til at jeg har ingenting imot om det faktisk finnes gutter som skriver om sminke, for vi er alle forskjellige, og å tørre å bryte "kjønnsgrensene" som samfunnet vårt har er kjempetøft! Det forventes jo av gutter at de skal være maskuline og vi jenter skal være feminine, men dette er skikkelig dumt. For noen jenter er ikke så veldig feminine. Jeg er iallefall ikke det. Altså jeg liker å pynte meg en gang i blant, og liker å bruke kjoler, men jeg sminker meg ikke hver dag og jeg har dager jeg kan gå i joggebukse og ei slitt tskjorte på skolen uten at det plager meg. Og det finnes gutter som er mer feminine enn andre, selv om de er homofile eller ikke. Så hvor feminin eller maskulin man vil være burde jo opp til hver enkelt, isteden for at gutter må være på et sett og jenter må være på et sett.

Men selvfølgelig er flesteparten av jentebloggene jentete, og jeg vil si at de fleste guttebloggene ikke handler om sminke, så å antyde at alle gutter og menn som blogger skriver om sminke blir like dumt som å si at alle jenter blogger om spill.



Slender - så skummelt som folk skal ha det til? 4

Slender er et spill som mange youtubere har spilt med stor suksees. De bruker ansiktskamera for å vise seerne sine hvor skremt de blir av spillet mens de spiller det. Ganske gøy å se på faktisk. Men er det virkelig så skummelt som de skal ha det til?

Mitt første møte med slender (spillet og ikke den mytiske skapningen) var en video som ble lagt ut av Nilesy fra Yogscast, hvor han helt tydelig var vettskremt fra første sekund. Spillet går ut på at man styrer en person i en mørk skog, som ikke kan gå veldig fort, og springe bare korte strekninger før en blir så anpusten at man ikke kan springe mer, og hele poenget er at man skal samle sammen 8 papirbiter som henger på ulike plasser i skogen. Samtidig har man en skummel skapning etter seg, som er høy, ikledd en dress og har ikke noe ansikt eller hår. Hvis han kommer for nært deg ser du masse skurring på skjermen og du må skyndte deg å komme deg unna han før han tar deg.

Etter å ha sett videoen til Nilesy ble jeg såpass interesert at jeg fant ut at jeg måtte prøve Slender, men mens det ble lastet ned gjorde jeg noe veldig dumt.. Jeg så på noen "dokumentarer" om Slendermannen på youtube, og ble mer eller mindre vettskremt. Det er nemlig en urban myte om en skapning som følger etter folk, driver dem til vannvidde, og til slutt tar dem. De forsvinner uten et spor. Og Slendermannen kan tøye seg til å bli kjempehøy og har også blitt sett med flere armer osv som et tre. Jeg er jo egentlig veldig skeptisk til alt sånn der. Jeg ser jo for meg at det er enkelt å se et tre i mørket og se en skummel skapning isteden hvis man allerede er litt redd, og dermed kan bli paranoid og se han overalt. Men likevel var det et eller annet med dette som skremte meg noe enormt, nesten som at jeg følte på meg at dette var sant..

Uansett.. Jeg sov med lyset på den natta..

Så tok det meg kanskje en uke før jeg i hele tatt turte å skru på spillet. Og jeg må si at det var faktisk veldig skummelt. Ikke for at jeg var redd pga "dokumentarene" lengre, det hadde liksom lagt seg da, men spillet hadde så mange små virkemidler som spilte på nervene mine. Det er jo et veldig enkelt spill i den forstand at det egentlig ikke skjer noe, og når man blir tatt så får man ikke se noe spesielt skummelt, men musikken og følelsen i spillet gjør det skummelt. De første gangene jeg spilte Slender var jeg så nervøs at jeg ble helt svett i hendene.

Men så etter en stund ble det ikke så skummelt lengre, men rett og slett litt kjedelig. Det er litt banalt, hvorfor skal man samle sammen disse arkene som henger i skogen? De gir deg jo ingen tips om hvordan du skal komme deg unna, og jeg tviler på at Slender lar deg være i fred fordi du har samlet inn alle de 8 dødlige arkene. Selv om du kan gi han papercut, tviler jeg på at han blir redd deg akkurat. Dessuten går karakteren din såå tregt at du holder på å kjede deg ihjel. For meg sluttet det aldri å være skummelt, men følelsen av kjedsomhet overveide følelsen av redsel etterhvert.

Alt i alt er det er spill alle med et frisk hjerte burde prøve, men det er ikke et spill du får mange timer med spilleglede fra. Og hvis du liker å bli skremt og er lettpåvirkelig så anbefaler jeg deg å se på noen "dokumentarer" om Slendermannen før du begynner å spille. For du får iallefall et kick av det!

 

Når jeg var på det punktet at jeg var aller reddest fant jeg ut at jeg ville tegne en tegning av en snill Slender, for å kanskje bli litt mindre redd han. Det funket ikke akkurat, men ble en ganske kul tegning.

#spill #slender #hildur90 #ragequit

Svar på spørsmålsrunde del 2 0

Her er endelig del 2. Jeg har vært uten nett ei stund, så godt å endelig være tilbake her. Hadde abstinenser nærmest + ti ting jeg måtte fikse over nett som bare måtte vente ettersom jeg har litt dårlig råd et par uke framover, og må prioritere alle pengene mine til å komme meg på skolen til undervisning isteden.

Viste dere at det koste 90 kr for en dagsbillett for bussen i Tromsø, og før jul kostet det bare 60 :O Gleder meg til å finne ut hvor mye prisene har steget for å fylle på busskortet for 3 måneder! Not..

 

Don't starve: Bedre enn Minecraft? 5

''Blasfemi!'' ville nok de fleste Minecraft-spillerne sagt når de leste overskriften. Minecraft er jo selvfølgelig best, og det å legge den minste tvil på dette er bare tull. Minecraft har jo nesten blitt som en religion, det har iallefall et stort samfunn rundt seg og mange mange fans.

Men la meg utdype dette spørsmålet litt mer, eller rettere sagt, forklare mine tanker rundt dette.

Først og fremst trenger du å vite mer om Don't starve:

Du våkner opp på en øde øy, av at en mann forteller deg at du ser dårlig ut og at du burde finne deg litt mat, før han forsvinner i en røyksky. Hvem han var vet ingen, men alt du vet er at du er alene, og at du må prøve å overleve så lenge som mulig. Du må samle inn alt du trenger for å ikke sulte, og viktigst av alt er at du må ha et bål før natten kommer. For hvis du ikke har en lyskilde gjennom hele natten kommer du mest sannsynlig til å dø. Og hvis du dør er alt håp ute (dette betyr altså at du må begynne på dag 1 igjen). Og det er ikke bare faren ved å sulte ihjel man møter på denne plassen, men også en god del monstre som bare er ute etter å ta deg av dage, og en del dyr som virker snille, helt til du angriper dem i håp om å få tak i mat. Det er heller ikke alle farene som du ser med en gang, så det er en del prøving og feiling som må til for å overleve lenge.


Jeg ble jaget av fire illsinte ulver, som plutselig la seg til for å sove for natten. De våknet igjen da dagen kom, men jeg slapp heldigvis unna med livet i behold!

Den første gangen jeg spilte dette så tenkte jeg ''dette var da lett'' helt til jeg kom til dag 7, hvor et tre våknet til livet og slo meg ihjel. Den andre gangen jeg spilte var jeg livredd trær.. Jeg hatet å måtte hugge trær i tilfelle de våknet til livet. Jeg kom til dag 10 og fant en flokk med bison. Fredelige store skapninger som bare stopper opp å ser rart på deg når du går forbi. Jeg forsøkte å drepe en for å få biff. Tingen er at når du slår en av dem, så blir de nærmeste bisonene veldig sinte på deg, og jeg endte opp med 6 bison på nakken.. Jeg døde ganske fort for å si det sånn.


Sånn så det ut da jeg ved et uhell satte fyr på en gigantisk skog... Det var lyst den natten iallefall!

Dette spillet minner litt om Minecraft. Du er i en øde verden, med monster rundt deg, og må samle sammen alt du trenger for å overleve. Men det har et par aspekter som jeg synes Minecraft mangler som dette spillet har.

Blant annet elsker jeg at alt de legger til i spillet faktisk har en om muligens flere funksjoner. Alt henger sammen, litt som i den virkelige verdenen. Ta for eksempel frø, som virker som en ganske grunnleggende og kjedelig ressurs. Frø finner du ved at fugler mister dem på bakken. Hvis du legger frø på bakken derimot kommer fuglene til å bli tiltrekte av dem, og komme å plukke dem opp. Hvis du lager en fuglefelle kan du legge frø i den som åte så du fortere får fanget fuglene. Du kan også steke frøene for å få mat, legge dem i en kasserolle med andre ting for å skape en matrett eller plante dem i farmen for å avle fram mat du kanskje ikke finner i naturen selv. Og det virker som om alt i dette spillet faktisk er så nøye tenkt ut som frøene er, noe som virkelig gjør det til en flott spilleopplevelse. Det at spillet har en fantastisk tegneserie-aktig grafikk er også et stort pluss. Det er faktisk vakkert å se på.


Her bor jeg. Ser egentlig ut som en kampingplass, men begynner å bli bra! Grisen har jeg temmet, men han ble til en varulv da jeg ga han monsterkjøtt så måtte avlive han dessverre!

Minecraft er jo et flott spill på mange måter, hvor man kan få til overraskende flotte byggninger bare man har tid og litt kreativitet, og det er også et flott samfunn rundt Minecraft og man kan spille med andre. Grafikken er jo enkel som bare det, men det er jo en del av sjarmen.

Jeg elsker virkelig Minecraft, men det er mange ting der som ikke har en funksjon, som vi ikke vet kommer til å få en funksjon noen gang, eller så har vi hørt rykter om at det en eller annen gang skal bli mulig å gjøre noe med det. For eksempel ble det lagt inn flaggermus i halloween-oppdateringen, som er søte, men som har null funksjon. De skader deg ikke og hvis du dreper dem får du ingenting igjen for det. Et annet eksempel er testificatene, disse merkelige folkene med de store nesene. Da de først kom inn i spillet hadde de fremdeles null funksjon, men vi hørte rykter om at man kunne bytte med dem etterhvert. Det tok mer eller mindre en liten evighet for at det i heletatt kom inn i spillet, ganske nylig skjedde dette faktisk.


Testificat-tog..

En annen ting jeg liker med Don't starve er mangelen på bugger. Jada det er noen småe bugger som gjør at gubben din kan stå mot et bål eller noe og løpe på stedet, men dette er en veldig liten bugg. Forutennom denne ene har jeg faktisk ikke opplevd noen andre bugger, og har spilt dette spillet mye de siste ukene.

Minecraft derimot gir jo ut oppdateringer uten skikkelig buggtesting, noe som kan resultere i ganske mange irriterende spilleopplevelser for brukerne. Det er nesten som at buggtestene blir gjort av brukerne. Og selv om det kommer fort ut oppdateringer med buggfiksing i ny og ne, virker det som om de sliter med å fikse det helt. Ting tar litt tid altså.

Grunnen til at ting tar så lang tid med Minecraft tror jeg er fordi Mojang, som har laget Minecraft, er litt redd for å ansette nye folk, og derfor er det få folk som jobber med spillet. Jeg kan forstå det på et vist nivå. Det er noe de har laget og derfor er redde for det, men det burde være mulig å ansette et par stykker til sånn at ting blir gjort litt mer skikkelig før det blir utgitt. Mindre bugger hadde vært fantastisk og at ting faktisk hadde hatt en funksjon når de ble lagt inn i spillet hadde vært enda mer fantastisk!


''Flott byggverk''

Minecraft er et genialt spill, men det har en del mangler. Om Don't starve er bedre enn Minecraft skal jeg ikke svare på, men jeg mener at dette spillet kanskje har en del av de tingene som Minecraft rett og slett mangler. Og ettersom konseptet minner litt om Minecrafts konsept (hvis man ser bort fra byggingen og lego-følelsen man får av Minecraft) så er det lett å dra noen paralleller mellom spillene.

 

Q: Hva synes du om disse to spillene?

Svar på spørsmålsrunde del 1. 0

Her er videoen hvor jeg svarer på ca halvparten av spørsmålene før jul! Takk til de som sendte inn spørsmål, dere som ikke har fått kommentarer som takk skal få det ut uken!

MsHildur90

Jeg er en norsk youtuber og gamer. Jeg elsker dataspill og det er det jeg kommer til å vie mesteparten av bloggen til. Ellers kan det komme innlegg som omhandler Youtube, internett, og andre nerdete ting! Ellers er jeg glad i dyr, holder på med håndarbeid, hater gulrøtter (de er onde). Jeg har to youtubekanaler. MsHildur90 og Skammekroken. Noe du lurer på så bare spør!













hits