Livet med en blikkbokspc (Dikt??)
Du står der når jeg våkner, og gliser ondskapsfullt.
Jeg passer på at laderen står i, du kan jo ikke leve uten den, og skrur deg på.
En halv time senere spør du meg om hvordan bruker jeg vil være.
Jeg vil være meg selv vel? Men jeg kan vel skylde på meg selv for å ha laget en Gjeste-bruker.
Ikke at jeg noen sinne har gjester, da jeg ikke har noen venner.
Og hadde jeg hatt venner, så hadde jeg ikke unnet dem å logge på deg, min "kjære" blikkboks.
Så skrur du deg på, med masse bråk og ståk,og ti minutter senere har alle programmene jeg ikke trenger åpnet seg opp.
Etter å ha lukket alle disse programmene, og fjernet alle pop-ups, er det på tide å surfe på nettet.
Men når bølgene går i sakte film, og surfingen blir umulig, blir jeg fort frustrert.
Og ettersom du ikke duger til noe annet, får jeg fort en del interessante tanker:
Hiv blikkboksen i gulvet
Slå den med øksa
Kast den i dass
Hell bensin i dassen
Tenn på
Løp for livet
Dø
Dette skrev jeg mens gaming-pcen min var til reperasjon. Var et forsøk på et morsomt dikt?? Tror jeg??
Kjenner du det igjen i noe av dette?
